262019feb
Hvorfor liggende MR ikke godt nok

Hvorfor liggende MR ikke godt nok

Professor Francis Smith er en pioner når det kommer til kliniske anvendelsen av MR. Han startet verdens første kliniske forsøk, og den første diagnostiske MR-tjenesten ved Aberdeen Royal Infirmary i 1981. Han er for tiden radiolog konsulent og klinisk direktør ved Medserena – oppreist åpne MR-sentre i London. Han har skrevet mye om emnet, og argumenterer nå for at de gamle tankemønstre rundt tema MR bør endre seg.

Ifølge ferske undersøkelser er pasients stressreaksjon i en konvensjonell MR uheldig for resultatet av bildene som skal benyttes til diagnostisering. Pasienten opplever det som tett, trangt og støyende i tunellen som stresser opp pasienten på et tidspunkt hvor det er viktig å være avslappet. Dette kunne vært unngått i det omfang ved bruk av en åpen MR. Likevel er det kun fem prosent i England som er blitt tilbudt en oppreist åpen MR-skanning av sin fastlege. Alle andre blir henvist til en tett, trang, støyende tunnel – kun centimetere fra ansiktet sitt. Mange pasienter finner denne opplevelsen skremmende – som kan gi induserende panikkanfall og økt blodtrykk.

På Medserena anslår vi at mellom 450 000 og 500 000 MR-skanninger i konvensjonelle maskiner blir forstyrret hvert år som følge av klaustrofobi, sier Professor Francis Smith. Resultatet kan være avbrudd i løpet av skannings-prosessen, forsinkelser på grunn av en forespørsel om sedasjon, totalt avbrudd eller at pasienten ikke møter til avtalt tid og dermed må skanningen re-planlegges. Det representerer bortkastet tid, sløsing med timer som kunne vært tilgjengelig for andre pasienter, og selvfølgelig er det en unødvendig kostnad for helsebudsjettet.

Forskning viser også at en av åtte menn som lider av klaustrofobi, helst vil leve med en ukjent diagnose eller lider av smerte i stillhet, enn å underkaste seg en lukket MR-skanning. Mengde sedasjon er ikke kraftig nok for alle, og det er sykehus som ikke vil tilby anestesi i slike situasjoner.

Resultatet er ofte at pasienten blir bokstavelig talt sendt hjem uten MR-bilder for diagnostisk da undersøkelsen ikke blir gjennomført.

En ny måte å tenke på

Hvorfor tilbyr ikke offentlig helsevesen oppreist, åpen skanning til alle klaustrofobiske pasienter? En av grunnene er at mange leger og konsulenter ikke har nok kunnskap om alternativet. Vi ser at i stadig større grad så er det pasienten som tar initiativet selv etter å ha gjort en rask undersøkelse på internett.

Pasientene innser at i stedet for å bli proppet inn i en smal tunnel, kan de sitte eller stå i en helt åpen skanner – og til og med se film på en stor 50-tommers skjerm mens undersøkelsen pågår. Selv hodespolene for hjerneskanninger er designet for å gi god sikt ut av MR-skanneren hele tiden – og en venn eller slektning er velkommen til å bli hos dem i rommet dersom det skulle være et behov for det.

Men det er også andre, kliniske begrunnelser for bruk av oppreist posisjons MR i stedet for den konvensjonelle tunnelen. Det kan gi medisinske fordeler som ikke dupliseres av annen MR-teknologi, spesielt i evalueringen av spinalpatologi. En viktig egenskap ved oppreist MR er at skanning utføres i en naturlig vektbærende stilling. I mange tilfeller gir dette en mer avgjørende diagnose enn liggende MR.

Forbedret nøyaktighet

Så hvorfor fortsetter vi å skanne pasienter når de ligger? Mellom virvelskivene blir utsatt for et trykk som er 11 ganger større når pasienten sitter, og 8 ganger større når de står, enn når de ligger. Disse belastningsavhengige endringene kan avsløre patologi som i verste fall ikke er synlig, eller i beste fall undervurdert, i en tunnelsituasjon – så hvorfor fortsetter vi å skanne pasienter når de ligger?

Oppreise åpne MR gir nesten full bevegelsesfrihet. For eksempel, i tillegg til å stå eller sitte oppreist, kan ryggraden bli avbildet med bøyning (bøying fremover), forlengelse (strekker seg bakover), rotasjon og jevn lateral bøyning til det punkt der smerten er mest akutt. Det er rett og slett ikke mulig å utføre fleksjons- og forlengelsesskanninger av nakke ryggsøylen eller halsen (Cranio-cervical junction) når den er liggende. Så den virkelige fordelen er at kroppens vektbærende strukturer kan avbildes under fysiologisk belastning.

Ved bruk av denne åpne MR kan spinal eller neurale foraminale innsnevring i regionen av ryggraden og instabilitet ved belasting påvises og kvantifiseres. Dette har kun tidligere vært mulig med konvensjonelle funksjonelle røntgenbilder eller ved bruk av invasive metoder (myelografi). Vi kan nå fange bilder og tydeligvis vise instabilitet som følge av ryggsøyle utglidning eller posisjonsavhengig prolapser, noe som fører til en mer nøyaktig diagnose.

Faktisk har vi sett mange tilfeller av personer som har hatt skanninger tidligere, hvor det ikke er oppdaget noe unormalt, mens vi har klart å identifisere årsaken. Å få den riktige diagnosen raskt er naturligvis avgjørende for pasienten.

Oppreist MR har mange andre bruksområder innen muskel-skjelett bilder og sportsskader.

Knær, hofter, føtter og ankler vil alle ha nytte av en vektbærende skanning, da pasientene ofte klager over smerte kun når de står eller går. Videre kan leddene undersøkes i forskjellige funksjonelle stillinger.

Oppreist MR er også indikert for små bekkenundersøkelser, da denne tilnærmingen gir et bedre estimat, i en vektbærende stilling, av det faktiske omfanget av ofte oppstått bekkenbunns defekt. Det er i tillegg en strålingsfri måte å evaluere skoliose i stående stilling. Oppreist åpne MR-skanninger kan tilby en mer grundig og avgjørende diagnostisering av forhold som spenner fra nakkesleng, bekkenbunns abnormitet og brystimplantatlekkasje til problemer med ryggraden, nakke eller prostata.

Behandling før diagnose?

En ting som virkelig frustrerer meg, er når de NICE kliniske retningslinjene anbefaler behandling før diagnose. Det er ikke fornuftig for meg. Ta den offisielle pleie behandling for vedvarende, ikke-spesifikke leddsmerter, for eksempel utviklet av Nasjonalt Samarbeidssenter for Primærpleie. De anbefaler en kombinasjon av treningsprogrammer, manuell terapi og medisinering før noen skanning utføres for å diagnostisere den nøyaktige årsaken til smerten. Det betyr at den stakkars pasienten kanskje må gjennomgå et treningsprogram på flere økter over en periode på opptil 12 uker. Eller et kurs med manuell terapi, inkludert spinal manipulasjon, bestående av opptil flere økter over 12 uker. Eller til og med invasive prosedyrer som akupunktur, for ikke å nevne potensialet i et 100-timers kombinert fysisk og psykologisk behandlingsprogram!

Pasienter som kommer til Medserena etter å ha ventet på en NHS (Helfo i Norge) MR-skanning, klager over ventetid på fire – fem måneder før det engang har blitt avtalt at de kan skannes. De blir da fortalt at det kan være en annen to til tre måneder før skanningen faktisk kan finne sted. Den totale forsinkelsen er det som forårsaker mest frustrasjon, særlig ettersom de har daglig / timevis eller konstante smerter over denne tidsperioden. Jeg synes ikke det er godt nok, dessverre.


Har du spørsmål eller kommentarer ta kontakt med oss.