82019mar
Medvirkende årsaker til Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, MS og ALS

Medvirkende årsaker til Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, MS og ALS

Rollen til CCJ (Kranie-Cervikale nakke overgangen) i kraniets spinal hydrodynamiske og Nevrodegenerative lidelser.

Overgangen mellom kraniet og C1 (CCJ) er en potensiell flaskehals for kraniets spinalvæske-sirkulasjonen, og kan forårsake eller spille en medvirkende rolle i sykdomsårsaken og utviklingen av nevrodegenerative sykdommer så som Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, MS og ALS – i tillegg til mange andre nevrologiske tilstander, inkludert hydrocephalus (vannhode), ukjent årsaks på intrakraniell hypertensjon, migrene, anfall, stille slag, stemningslidelser, schizofreni og psykose. Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over CCJs kritiske rolle i kraniespinalvæske-sirkulasjonen og å stimulere videre forskning som kan føre til nye tilnærminger for forebygging og behandling av nevnte nevro-degenerative og nevrologiske lidelser.

Les hele artikkelen med referanser her

Diskusjon:

For det meste er hodeskallen en lukket beholder med lite plass til utvidelse eller ettergivenhet. Spinalkanalen har vanligvis en mye større sammenheng grunnet de store korsrygg sisternene og fravær av ryggmargen. Hjerne spinalvæske volumet og trykket i hodeskallen er direkte relatert og trykket øker eksponentielt med volumøkninger. Det totale volumet i hodeskallen er en kombinasjon av hjerne, arterielt blod, venøst ​​blod, hjerne spinalvæske (CSF) og ISF. Økninger i blodvolumet, CSF, hjerne eller rom som okkuperer lesjoner, som for eksempel tumorer, forårsaker en økning i ICP. Arterielt volum og trykk i hodeskallen svinger og forårsaker en pulserende strømning og trykkbølger i hjernen. Den arterielle strømning kan økes eller reduseres ved hjelp av hjernens auto regulatoriske sirkulasjons kontroller som er lokalisert i den kavernøse og underbakhode cavernous sinus for å opprettholde en relativt stabil arteriell forsyning. Stabil blodstrøm opprettholdes videre av proporsjonale utstrømminger av venøst ​​blod og CSF fra hodeskallen. En reduksjon i venøs utstrømning reduserer volumet av arterielt blod som kan komme inn i hjernen. Det øker også oppsvulming og reduserer oppfyllingen, noe som reduserer den venøse kapasiteten i subaraknoid rommet for å bufre det innkommende vekslende arterielle trykket før de overføres til parenchyma.

En økning i hjernen, blodet eller CSF-volumet i hodeskallen, som oppstår i rom som opptar lesjoner, blødninger og hydrocephalus, kan forårsake kompresjon på de brodannende venene og gi venøs hypertensjon. Venøs hypertensjon reduserer det cerebrale blodgjennomstrømnings trykket og dermed den arterielle innstrømningen. Kronisk reduksjon i den arterielle tilstrømning kan føre til oksidativt stress, iskemi og påfølgende atrofi. Atrofi vil i etterkant resulterer i en kompensatorisk økning i CSF-volumet, som normalt oppstår i trykk hydrocephalus ex vacuo. Atrofi kan også være forårsaket av kompresjons-, spennings- og skjære belastninger som virker på hjernen og blodårene på grunn av hydrocephalus og økt pulserbarhet. I begge tilfeller er forstørrede ventrikler og de nevrologisk forsknings Internasjonale 13 cisterner et tegn på hydrocephalus og en økning i CSF-volumet som kan skyldes atrofi eller kroniske press og deformasjon av hjernen og hjernestammen.

Kort sagt er kraniospinal hydrodynamikk en kompleks interaksjon mellom hjerne, blod og CSF i de relativt lukkede rom i hodeskallen og spinalkanalen, forsterket av hjertesykluser og arterielle pulseringer som forårsaker kontinuerlige svingninger i blodvolum og ICP. Feil i kraniospinal hydrodynamikken har blitt assosiert med hydrocephalus, noe som avviker fra det som er standard, normalt eller forventet i CCJ, Chiari misdannelser (cerebellar tonsillar ectopia), kraniosynostose, kraniofaciale avvik og Dandy-Walker kompleks hos barn. Defekt kraniospinal hydrodynamikk kan også spille en rolle i nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers, Parkinsons, multippel sklerose, demens og motornevrosykdommer, samt andre nevrologiske tilstander, inkludert migrene, stille-slag, anfall, psykose, schizofreni, depresjon og mani. Manuelle og kirurgiske metoder for å korrigere hindringer, samt manipulering av blod og CSF-flyten, kan bidra til å gjenopprette eller forbedre defekt kraniospinal hydrodynamikk i visse tilfeller og redusere forekomsten, progresjonen og alvorlighetsgraden av nevrodegenerative og andre nevrologiske forhold. Videre studier med bruk av oppreist (UMRI) og cine UMRI (er en spesiell studie som brukes til å observere strømning av cerebrospinalvæske (CSF). Med hvert hjerteslag blir CSF tvunget ut av hjernens ventrikler, inn i cisterna magna og ned i ryggraden. Når hjertet slapper av, reverserer CSF-strømmen.)  kombinert med datamodellering er nødvendig for å fastslå rollen av misdannelser og feiljusteringer av CCJ og spondylose, stenose og skoliose i den nedre ryggraden i defekt kraniospinal hydrodynamikk og nevrodegenerative og nevrologiske forhold. Samt virkningen av manuell, mekanisk og kirurgisk korreksjon av strukturelt press og defekt kraniospinal hydrodynamikk på pasientpatologi og symptomatologi.